lørdag

1/10/22

Fredagsbønn

14:00 og 15:00

Historien_fremtiden_Calmeyers_Gate
Nyhet

Historien og fremtiden til Calmeyers gate

12/06/2021
- Det Islamske Forbundet
Visste du at Calmeyers gate har en spennende og mangfoldig historie som omfatter kristen, jødisk og islamsk tro og praksis? Og at gaten også rommer historier fra krigen?

Lørdag 20. november, etter festivalen, samlet vi oss igjen i Rabita. Prosjektleder Elena Maria Vares hadde forberedt, og Lena Larsen ledet oss gjennom en panelsamtale og vi fikk høre fra et panel bestående Mats Tangestuen fra Jødisk Museum, Ole Jørgen Anfindsen fra Rabita som presenterte den kristne historien, Djamel Selhi fra Rabita snakket om vår historie, og arkitekt Håvard Fagernes presenterte designet til vår nye drømmemoské.

Her fikk vi høre innlegg fra Mats Tangestuen som jobber ved jødisk museum i Calmeyers gate. Tangestuen fortalte om historien og skjebnen til de mange jødene som bodde i Calmeyers gate før krigen. Høsten 1942 var det 107 jødiske personen i kvartalet rundt Calmeyers gate. 64 av dem ble deportert og bare 5 av dem overlevde krigen. 4 av de 5 som overlevde hadde britisk pass og ble derfor ikke sendt til Auschwitz. Den siste, Benno Asberg klarte å rømme under en fangetransport og holdte seg skjult til russiske styrker befridde området han befant seg i. Jødisk museum ligger i dag på stedet hvor Norges andre synagoge ble bygd. Utenfor inngangen har de begynt å legge ned snublesteiner med navn på menneske som ble deportert og drept under andre verdenskrig.

Ole Jørgen Anfindsen fortsatte panelet med å snakke om den kristne historien i gaten. Her gikk han inn på Calmeyer gaten misjonshus som sto som en bauta og et stort forsamlingshus med plass til rundt 5000 mennesker. Bygget fikk stå i all sin prakt frem til 1970 tallet da det ble revet ned og erstattet med en mer moderne bygning. Spesielt blir Calmeyers gate møtet 15 januar 1920 trukket frem. Denne omhandlet den såkalte kirkestriden. Det omhandlet en uenighet der Professor Ole Hallesby og indremisjonens generalsekretær Johan Martin Wisløff sto i spissen i kampen mot den liberale teologien. De konservative var bekymret for hvilken retning kirken beveget seg i og de ønsket å føre kirken mer tilbake til sine røtter og en mer tradisjonell utførelse av kristendommen. Da særlig det å holde fast ved den apostoliske trosbekjennelsen og bibelens autoritet. På tross av stridighetene forteller Anfindsen om ett sterkt samhold under krigen, da man samlet kjempet mot Nazistenes inntog i Norge og deres ideologi. Ole Jørgen avsluttet sitt innlegg i panelet med et avsnitt fra A Common Word, et åpent brev skrevet fra ca. 138 muslimske lærde til paven og andre kristne ledere. Det er oversatt av Ole Jørgen Anfindsen.

«Så la ikke våre forskjeller og uenigheter forårsake hat og stridigheter mellom oss. La oss konkurrere med hverandre kun når det gjelder rettskaffenhet og gode gjerninger. La oss respektere hverandre, være rimelige, rettferdige og vennlige mot hverandre, og leve i oppriktig fred, harmoni og gjensidig velvilje».

Den islamske historien til Calmeyers gate er, i forhold til kristen og jødisk historie, ganske ny og er fortsatt under utvikling. Djamel Selhi representerte Rabita moskeen under panelet og fortalte om hva Rabita står for og ulike prosjekter vi har gjennomført opp igjennom årene. Det er alt fra prosjekter som omhandler friluft og trening, som for eksempel svømmetrening, ungdoms- og familieleierer. Det er politiske debatter og dialogprosjekter på tvers av tro og livssyn. Det er id feiringer som startet som små arrangementer i moskeen, men som har vokst og blitt til «Id for alle» hvor folk fra hele landet kommer for å delta. Selv under pandemien ble det gjort en egen vri på id feiringen, med en drive-thru id. Rabita jobber mye med barn og unge gjennom flere prosjekter, blant annet muslimske veivisere som tar imot skoleklasser og forteller om islam. Rabita samarbeider med friomsorgskontoret slik at ungdommer som avtjener fengselsdommer kan utføre samfunnsstraff i moskeen. Prosjektene er altså varierte og samfunnsnyttige for flere andre enn bare muslimene som er medlemmer i Rabita.

Selhi presenterte også planene om en helt ny moské i Calmeyers gate og hvor viktig det er at muslimene i området får en ny, trygg og fin plass å møtes på, ett sted egnet for prosjektene de har, men aller viktigst, ett trygt sted for bønn med plass til de som ønsker å komme til Rabita for å be. Samtidig understreker han at det vil være en gave til byen, ett nytt flott bygg som kan være med å gi et ansiktsløft til Calmeyers gate og gi gaten et nytt liv.

Det førte oss naturlig videre til siste paneldeltaker, arkitekt Håvard Fagernes. Han har designet en ny moské til Rabita og ga oss et innblikk i utfordringene rundt det å få bygget godkjent. Da han viste frem en animasjon av prosjektet var det helt stille i salen mens alle fulgte spent med på det som InshaAllah kan bli vår nye Rabita. Dette prosjektet kan man lese mer om i et leserinnlegg i VårtOslo.

Det er en spennende historie som hører Calmeyer gaten til. Noe av den er svært trist og det står som en påminnelse om hvor viktig det er at vi står sammen og verner om hverandre uansett livssyn.