torsdag

18/7/24

Fredagsbønn 15:00

Nettside 1200x600 (2)
Nyhet

Verdien av Dhul Hijja og Arafah-dagen

06/21/2024
- Det Islamske Forbundet
I en hadith som har en viss grad av svakhet i sin overleveringskjede[1] blir vi fortalt at Allah har visse briser av Nåde, velsignelse og guddommelig barmhjertighet i løpet av våre døgn, uker, måneder, år og til slutt, liv. «Så eksponer dere selv for dem», blir vi oppfordret til. Dette er en hadith som er noenlunde svak i sin overleveringskjede, men betydningen og innholdet er likevel sant. Hele vår religiøse praksis, all vår bønn, vår faste, vår veldedighet, vår gode oppførsel, vår ærlighet, våre tjenester for folk og samfunn kan anses som forsøk på  å eksponere oss selv for disse nådebærende guddommelige brisene. Treffes man av disse en eneste gang, vil det være nok og tilstrekkelig for at et menneske aldri blir ulykkelig igjen.

Vi står nå overfor en av de største og mest velsignede tidene i året. De fleste er klar over verdien av Ramadan generelt, og de siste ti nettene spesielt, og kronjuvelen Laylaul Qadr. Men vi må ikke la disse dagene gå oss forbi uten at vi gir dem deres fortjente oppmerksomhet. De lærde mener nemlig at disse dagene er de beste i hele året! Hva med Ramadan? Vi hørte hele Ramadan om hvor verdifulle de siste ti var. Jo, de ti siste nettene i Ramadan er det ti beste nettene i året, men disse ti, er de beste dagene.

«Det er ingen dager hvor gode gjerninger er mer elsket av Allah enn i disse ti dagene»
(Abo Dawood), sier Profeten Sallallaho aleihi wasallam i en hadith.
Dette er med på å vise hvor unike og verdifulle disse dagene er.
Ifølge majoriteten av lærde er det også disse ti dagene Allah sverger på i andre vers av Surah Fajr i Koranen.

وَٱلْفَجْرِ وَلَيَالٍ عَشْرٍ

«1. Ved (det nære) daggryet, 2. og de ti netter»

Det er et prinsipp blant Koran-fortolkerne, at alt Allah sverger på i Koranen er av stor verdi og betydning. Som muslimer har vi ikke lov til å sverge på noe annet enn Gud, men Gud selv, kan sverge på hva Han vil. Ingenting Han sverger på er ubetydelig, eller uten dyp visdom og verdi, slik som alt Han gjør, er fullt av visdom, betydning og verdi.

Det er også verdt å reflektere litt over konteksten av disse versene og som disse «ti nettene» nevnes i. Gud sverger her altså på flere ting. Det første som blir sverget på, er det nære daggryet, eller morgengryet, altså tiden som på arabisk kalles Fajr. Dette er blant de beste tidene på døgnet, og er starten på dagen. De beste av alle de vektlagte Sunnah-bønnene Profeten(Sallallaho aleihi wasallam) pleide å gjøre daglig, er de to Rakatene(bønnenhetene/bønnerundene) han pleide å gjøre før Fajr-bønnen. «Å be to Rak’ah før Fajr-bønnen er bedre enn hele verden og alt den inneholder»(Rapportert av Aisha i Muslim). Det beskrives også i hadith at han aldri pleide å gi slipp på dem, selv under reiser. Profeten Sallallaho aleihi wasallam konstaterte også at velsignelse for denne ummahen ligger i dagens første og tidligste timer.

I versene etter det om de ti nettene, altså vers 2, sverger Gud balnt annet på den siste delen av natten. Dette er som kjent også en av de mest velsignede tidene på døgnet, og den mest velsignede delen av natten. Det er flere steder, både i Koranen og i Hadith, der den siste tredjedelen av natten fremholdes som en spesielt verdifull tid, der Guds barmhjertighet er ekstra nær, noe som gjør den til de fromme og rettskafnes mest spesielle tid, der de søker intimitet og nærhet til Gud.

Altså er alt dette med på å understreke disse ti nettenes viktighet, og at de på samme måte som dette er de to beste tidene på døgnet, er den beste tiden i året.


La oss legge til noen ekstra dype gjerninger i disse dager. La hjertet ditt være til stede når Allahs briser av Nåde blåser.

I disse dager minnes vi og feirer også Abraham og hans familie, og deres ånd av offervillighet og total dedikasjon og hengivenhet til Gud alene. En ren og pur monoteist blir han beskrevet som i Koranen, som nektet all form for avgudsdyrkelse inkludert den mer abstrakte og metaforiske avgudsdyrkelsen av sine egne lyster, interesser og forkjærligheter. Det er dette radikale budskapet som er kjernen av Islam. Navnet Islam betyr jo bokstavelig talt «å underkaste seg Guds vilje», eller å oppgi sin egen vilje for Guds vilje, gi avkall på sine egne inklinasjoner og tendenser for det Gud vil. Den ideelle muslimen søker å leve i fullkommen harmoni med den guddommelige vilje. Den viljen, som er den dominerende og rådende viljen uansett! Han undergir seg frivillig, vel vitende om at Den allmektiges vilje er den som vil råde om han vil eller ei.

Abraham var villig til å ofre noe av det som var ham aller kjærest, og noe som er helt naturlig at man har kjærlighet for, og som det i utgangspunktet ikke er religiøst eller moralsk sett er galt å ha kjærlighet for. Likevel var han villig til å ofre det for Gud. Hva med oss og våre umoralske kjærligheter til ulike ting, hva med oss og våre uvaner som vi mener vi «bare ikke kan slutte med» eller «bare må ha». Er vi ikke i Abrahams og islams ånd i stand til å gi avkall på og ofre uting som baksnakking, banning, forbudte blikk, sjalusi, arroganse, frekkhet, ulydighet mot foreldre, og alle andre ting som vi vet vi ikke burde gjøre, og som potensielt blokkerer oss fra Allah?

Ettersom navnet Islam har en så universell betydning, og bokstavelig talt er et verbalsubstantiv grammatisk sett, er det helt rettmessig og ikke anakronistisk å bruke om de tidligere og forutgående profetene, slik som for eksempel Abraham. Dette kan imidlertid ikke sies om andre denominasjoner og andre religigioner, som ofte er mye mer spesifikt bundet til sin opphavnsmann, et geografisk område eller liknende, slik som Kristendommen fra Kristus, Jødedommen fra området Judea, Buddhismen fra Buddha og Hinduismen fra India. Det blir derfor helt anakronistisk og feil å skulle kalle Abraham for jøde eller kristen. Det er derimot ikke feil eller anakronistisk å kalle ham for muslim, jf. Koranens mange omtaler av ham som Haniifan Muslimaa.

Arafah-dagen

 عن عائشة -رضي الله عنها-، أن رسول الله ﷺ قال: ما من يوم أكثر من أن يعتق الله فيه عبدًا من النار من يوم عرفة[1]، رواه مسلم.

Aisha(Måtte Allah være fornøyd med henne) beretter at Profeten Sallallaho aleihi wasallam sa: Det er ingen dag der Allah setter fri flere slaver fra Helvete enn dagen av Arafah.» (Muslim)

«Det er ingen dag sola står opp over som er bedre enn Arafah-dagen.»

De åtte første dagene av Dhul Hijja er der for å bygge oss opp og gjøre oss klare spirituelt til å motta velsignelsene av Arafah-dagene.
Arafa er Ha
Det er den mest essenseille søylen av alle Hajj-ritualene. Dagen før «Dagen av Tarwiyah, er en dag pilegrimene hviler seg selv, sine kameler, slik at man er opplagt for den store dagen og den store begivenheten.

Det fortelles også i hadith at Allah kommer nær [2] og spør hva folkene som har samlet seg utenfor Mekka, på Arafaat-fjellet ber om og ønsker, og Han vet best hva de ber om og ønsker. Denne dagen er imidlertid ikke bare for de heldige som har fått muligheten til å være der og reise dit fysisk, men for hele Ummahen. Alle kan dra nytte av denne unike dagen.

Det er en dag av Du’a. Hva slags du’aer burde vi gjøre?

  • Gjør Tauba, be Allah om tilgivelse for alle dine synder og vende oss tilbake til Allah i anger, men likevel stort håp på at Allah vil vise oss nåde, og tilgivelse. Arafah-dagen er også kjent som «Paktens dag», så det er en dag vi bør fornye vår pakt med Allah. Dette virkelig dagen for å fornye sitt bånd til Allah. Det er som nevnt ingen dag Han setter fri flere fra Helvete enn denne dagen. Profeten Sallallaho aleihi wasallam sier at Arafah-dagen er den verste dagen for Shaytan. For all jobben han har gjort, og all hans planlegging og hvordan han sakte, men sikkert har jobbet for å få oss bort fra Allah, blir slettet og fjernet på denne dagen når den troende vender seg ydmykt tilbake til Allah på denne dagen.
  • Huske våre brødre og søstre som lider over hele verden.

Hva er den beste du’aen på Arafah? Profeten Sallallaho aleihi wasallam gjorde du’ah helt fra Dhuhur til Maghrib på Arafah-dagen. Han kombinerte Dhuhur og Asr, og var deretter opptatt i Du’ah helt frem til Maghrib. I flere tilfeller er det rapportert at Profeten Sallallaho aleihi wasallam gjorde utrolig lange du’ah, for eksempel også mellom Safa og Marwah. Utenom den kjente Laa ilaaha illa Allahu wahdahu laa shariikala osv, har vi ikke noen spesifikk du’ah som er rapportert. På Muzdalifah-dagen er det likeledes rapportert at Profeten Sallallaho aleihiwasallam ba Fajr, og deretter gjorde du’ah helt til soloppgang, også her, ingen beretning om akkurat hva slags du’ah han gjorde. Hvorfor det? Jo, fordi poenget i du’ah er å være oppriktig og genuin, og uttrykke sine innerste og mest ektefølte behov foran Allah. Det er ment å binde oss personlig til vår Herre. Det er absolutt viktig å bruke de vakre du’aene som vi hører i Koran og Hadith, men vi må også ha tider der vi ber våre helt egne personlige bønner til Allah. Dette er også fra Sunnah, å gjøre dua med rene følelser, rå emosjon, naturlige følelser, på ditt eget språk, på din egen måte.

Det er en hadith som sier at det beste jeg og de tidligere profetene har sagt før meg (i du’ah) er Laa ilaaha illa Allah(Det er ingen gud utenom Allah(Den ene sanne Guden). Da Profeten Sallallaho aleihi wasallam sto foran Allah på denne dagen, og Ibrahim, og andre profeter så repeterte de denne kraftfulle frasen: Laa ilaaha illa Allah wahdahu laa shariikala, lahul mulku wa lahul hamdu  Dette er også veldig interessant, fordi dette ser kanskje ved første øyekast ikke ut som en du’ah, for det er jo ikke noen direkte forespørsmel i denne frasen? Det er bare en konstatering av Allahs ubestridelige enhet og totale suverenitet og makt. Men dette er egentlig den største og dypeste formen for Du’ah. For når du anerkjenner Allahs enhet og totale makt og suverenitet, så ligger det samtidig i den anerkjennelsen at du trenger og har behov for Hans gunst, hjelp og nåde. Det er en anerkjennelse og innrømmelse av Hans totale makt og din egen totale hjelpeløshet og nødsturfthet

Den som sier dette 100 ganger på en vanlig dag , vil belønnes som om han satte fri 100 slaver, 100 gode gjerninger vil bli skrevet for ham, og 100 dårlige gjerninger vil hviskes fra ham, og han vil bli beskyttet fra Sheytan, og ingen kan belønnes mer enn ham enn en som  gjør mer enn det.

Å faste på Arafah-dagen for dem som ikke er på Hajj

  • «Jeg regner med at å faste Arafah-dagen vil slette ut fjorårets og neste års synder»

    Hvordan skal vi forstå denne hadithen? De fleste lærde mener at dette refererer til små synder, og ikke de store, da de krever en genuin og ektefølt Tauba.

    Det er ikke mange tilfeller man finner at Profeten Sallallaho aleihi wasallam informerer oss om at også neste års fremtidige synder vil bli tilgitt. Hvordan skal dette forståes? Jo at de faktisk blir tilgitt. Men lærde har også påpekt at det betyr at Allah vil hjelpe oss med å avstå og holde oss unna synder i det kommende året, eller at vi i det minste alltid ber om tilgivelse for dem umiddelbart.

    Lærde har også påpekt hvordan mange av trekkene av Ramadan er kombinert og komprimert i disse timene av Arafah-dagen frem til solnedgang. For det er en dag av faste, for dem som ikke er på pilegrimsreise. Det er en dag av du’ah og tilgivelse, slik som vi på Laylat al-Qadr ble oppfordret til å be om tilgivelse. Hvert eneste øyeblikk er verdifullt denne dagen, og vi bes om å holde oss opptatt med dua hele dagen frem til solnedgang. Slik som Allah i Ramadan setter fri tusenvis av mennesker fra Helvete, gjør Allah også det på denne dagen.  


Måtte Allah gi oss det beste ut av disse velsignede dagene og gi oss styrken og evnen til å komme ut som forandrede og forbedrede mennesker. Amin.


[1] Alle hadith består av to komponenter: Matn og Sanad. Matn er selve innholdet, selve teksten, altså utsagnet som blir sagt, mens sanad, er overleveringskjeden. Det vil si navnene på alle personene som har vært med å gjengi, rapportere eller overlevere den gitte hadithen nedover gjennom generasjonene. Disse utgjør til sammen det vi kaller en overleveringskjede. Hvis vi for eksempel ikke har full informasjon om en av personene i denne kjeden eller en person i kjeden var kjent for å være glemsk, eller liknende, graderes hadithen som svak.

[2] Det er selvfølgelig store diskusjoner angående hva det betyr når sånne beskrivelser gis om Allah. Vi går ikke inn på hva betydningen er, men gjengir hadithen, og sier at Han kommer nær på en måte som passer Ham, og som overgår vår fatteevne, uten å dvele lenger ved detaljene av det. Poenget er imidlertid klart og tydelig, og det er at det er veldig spesiell tid, som det gjelder for den troende å utnytte.