lørdag

18/5/24

Fredagsbønn 14:00 & 15:00

Nettside 1200x600 (1)
Nyhet

Zakariyyah og hans forhold til sin Herre

04/19/2024
- Det Islamske Forbundet
Surah Maryam – Zakariyyas ubegrensede håp. Koranen er full av spennende og gripende historier. Den gjengir ved flere anledninger små utsnitt av profetenes og andre menneskers liv som gir innblikk i deres forhold til Gud og i hvordan Gud opererer og virker i denne verdenen. Ingen av historiene er uvesentlige. Alle er der for å lære oss noen helt essensielle lekser om livet og vårt forhold til Skaperen.


I Surah Maryam (nr19) begynner Allah direkte med en vakker episode fra profeten Zakariyyas
liv:
«19:3: Dette er en beretning om din Herres barmhjertighet mot Sin tjener Sakarja/19:4: da
han påkalte sin Herre, med lav røst».


Profeten Mohammed (Fred og velsignelse være med ham) har understreket viktigheten av
Du’a for oss. Den er «essensen av religionen», sa han, og han vist oss gjennom sitt eget
eksempel, at en sann troende og monoteist alltid vil vende seg til Allah alene, i enhver
situasjon.
Han har også lært oss at blant etikettene og den ideelle måten å gjøre Du’a på, er med lav
stemme.
Interessant nok, har noen Mufassirin (Koranfortolkere) påpekt at Zakariyya også muligens
påkaller Allah med lav stemme, fordi han vet at det han skal be om, i veldig manges øyne, vil
virke totalt absurd og utenkelig:


(19:5) Han sa: Min Herre, alle mine knokler er blitt svekket og mitt hode flammer i grått (på
grunn av alderdom), men min Herre, jeg har aldri blitt skuffet etter å vendt meg i bønn til
Deg.


(19:6)og jeg frykter visselig for mine slektninger etter (min død), og min hustru er
ufruktbar. Så gi meg derfor (som en velsignelse) fra Deg, en etterfølger,


En etterfølger? Et barn? På denne alderen Zakariyya? Mange av de lærde mener han var så
gammel som 75 år eller mer på dette tidspunktet, og hans kone noe lignende. Men det
stoppet ham ikke. De materielle forholdene stoppet ikke Zakariyya fra å vende seg til Gud,
med håp og full tillit. Han vet at Gud står over de materielle forholdene, at Han ikke er
bundet av naturlovene og skapelsens begrensninger, men at Han snarere, som Skaperen av
disse, kan, når Han vil oppheve dem, og handle utenom dem. Derfor er den troendes håp
ubegrenset, nettopp fordi hans kilde til håp, Gud, er ubegrenset.


Samtidig som Profeten(Fred være med ham) og vår religion på ingen måte lærer oss å være
dumme, naive, late, inaktive eller tafatte, så lærer den oss også å ha uinnskrenket håp på den
alltid Barmhjertige og allmektige Gud, som har alt i sin kontroll. Vi skal ikke være naive, og vi
skal ikke unnlate å gjøre vår del av jobben. Vi må ty til de midlene vi kan for å oppnå det vi
vil, og oppfylle våre forpliktelser, vi må organisere, planlegge og gjøre vårt beste, men vi skal i
hjertene våre, innerst inne, vite at alt til syvende og sist er opp til Gud, og er en del av Hans
store plan.


Vers 5 viser oss hvordan Zakariyyah kommuniserer intimt, ydmykt og håpefullt med sin
Herre, full av kjærlighet og underdanighet. Gjennom denne fortellingen lærer Gud oss
hvordan vi bør kommunisere med Ham når vi påkaller Ham. Snakk med Gud! Fortell Ham om
dine problemer, tøm deg som du tømmer deg for dine nærmeste.


Hvor vakker er ikke Zakariyyas uttrykksmåte og dypt ømme og følsomme samtale med sin
Herre. «Jeg vet oddsene ikke er på min side, jeg vet jeg har blitt gammel, jeg vet det jeg spør
om er usannsynlig, men O Allah, jeg har aldri gått tomhendt ut av Du’a(bønn) til Deg! Jeg har
aldri blitt ulykkelig eller skuffet etter å ha vendt meg til Deg! Du har gjort meg vandt til å alltid
bli bønnhørt og få min du’a besvart.»


Vi har kanskje prøvd mange ting her i livet, prøvd mange ulike tiltak og metoder for å
forbedre våre liv og for å finne terapi og lindring i livene våre, men har vi prøvd du’a? Har vi
virkelig vendt oss til vår Skaper, ydmyke og hjerteknuste, og tømt oss for Ham, delt våre
sorger og bekymringer med Ham?


Det er brettet fra Profeten Mohammed(Fred være med ham) at han sa: Gud er
Hayyiiy(bokstavelig talt: beskjeden/flau) og generøs, og er flau1
for å etterlate en som har løftet sine to hender i bønn tomhendt.» Å vende seg til Gud i bønn vil alltid gi oss noe. Det vil alltid ha en lindrende effekt, det vil alltid fylle hjertet med mot, med ro, med mening, med
trygghet og med styrke.


P.S: Selvfølgelig kan ikke oversettelsen på noen som helst måte yte full rettferdighet til
skjønnheten i den opprinnelige arabiske versjonen, eller dybden og kraften i budskapet fra
den opprinnelige arabiske Koranen.

1 Selvfølgelig må vi alltid forstå slike uttrykk om Gud på en måte som passer Ham best. Dette bare viser hvor
barmhjertig og generøs Gud er. Han som er fullstendig overlegen, og uten behov, den allmektige, Han
behandler oss slik!